<

INFORMASJON OM GREVENE BECCARI-FREGUGLIA I de heraldiske skriftene kan vi lese at de viktigste medlemmene av familien Beccari var Giovanni, guvernør i Lugo i 1517, og Antonio, biskop i Scutari i 1540. I disse skriftene fremgår det også at slekten oppnåødde grevetittelen i 1713, og at pave Clemente XII i 1735 ga dem tittelen "Conti Palatini" (Riddergrever). I volumet som heter "Raccolta dell'armi antiche e moderne dei nobili ferraresi, con l'origini fin d'ora trovate" (Samling av antikke og moderne våpen hos de adelige fra Ferrara, og deres opphav som hittil er funnet), skrevet av greven og ridderen Alfonso Moresti, gjengis våpenskjoldene (rød tverrgående stripe med en svart kongeørn mot en blå og gullfarget bakgrunn) til "Herskapet Beccari fra Bologna nedstammet fra det antikke og meget høyaktede huset Beccaria i Ferrara". Ørnen på emblemet symboliserer makten i det Germanske Imperiet og ble kun gitt til et fåtall familier, blant disse familien Estense. Dette våpenskjoldet er gjengitt på Hotell Ripagrandes brevhode, mens familien Freguglias våpen finnes til høyre. Dette navnet nedstammer fra Giovanni Fregoso som tilhørte en av Genovas mektigste familier og som kom til Ferrara på 1400-tallet hvor han oppnådde sin adelstittel. Mellom 1370 og 1543 ble republikken styrt av åtte Freguglia doger. Den andre av disse dogene var Domenico som utvidet sine grenser i Genova til å omfatte hele Middelhavet. Den siste dogen var Ottaviano, som ble underlagt François I av Frankrike to år etter at han kom til makten. I 1480 ble Paolo, og i 1359 Federico I utnevnt til kardinaler. En annen Freguglia var Nicola, musikklærer og poet. Freguglia-ætten omtales i den offentlige listen over italienske adler under tittelen "Adelen i Ferrara". Det siste medlemmet i familien var Gianbattista, født i 1821 og død i 1871. Hans sønn Ugo Freguglia, adelsmann fra Ferrara og oberst i den Kongelige Arméen, giftet seg med adelsdamen Anna Delfina fra Brescia. Hun hadde en stesøster, Maria Teresa, datter av adelsdamen Elisa Guidoboni som bodde i Via Ripagrande på slutten av 1800-tallet.

HOME PAGE